Organisasjonenes rolle i digital fundraising (del 2)

Dette er den andre av to bloggposter om trender innen digital fundraising. De er også publisert på Norges Innsamlingsråds hjemmesider og i nyhetsbrevet Fundit. Første del trakk frem en del eksempler fra utlandet, mens denne delen tar for seg hvilke endringer disse trendene kan føre til for oss profesjonelle fundraisere.

De av dere som har lest en del av det jeg skriver vet at jeg ofte refererer til Bryan Miller (tidl. fra Cancer Research UK, nå konsulent innen digital strategi) – så også i denne posten. Bryan snakker om 4 C’er som utgjør viktige deler av veldedige organisasjoners «nye» rolle i fundraising: Community, Content, Commodity og Cause Impact. Alle fire er viktige ord i digital fundraising (og for så vidt markedsføring forøvrig), men personlig mener jeg det er to som skiller seg ut som aktive oppgaver for oss, og to som er «sannheter» vi bare må akseptere – kameler vi må svelge – for å kunne lykkes.

Community
De nye giverne, de suksessfulle «amatørene» jeg nevner i del 1 av denne bloggposten, de har sine egne nettverk. De vil bruke sine egne nettverk til å fundraise for oss – men de er kanskje ikke det minste interessert i å bli med i vårt nettverk. Dette utgjør en liten hodepine for oss – vi vil jo så gjerne fortsette å holde på de som gjør en god jobb for oss! Dette er den første kamelen vi må svelge – de nye giverne brenner for saken vår (akkurat nå), men ikke nødvendigvis for oss. Prisen vi betaler for at «amatørene» gir vår sak tilgang til eget nettverk, er at vi ikke kan holde på dem slik vi er vant til fra tradisjonelle givere.

“Communities already exist. Instead, think about how you can help that community do what it wants to do.” -Mark Zuckerberg, founder of Facebook. Bilde fra Flickr under CC-lisens.

“Communities already exist. Instead, think about how you can help that community do what it wants to do.” - Mark Zuckerberg, founder of Facebook. Bilde fra Flickr under CC-lisens.

Commodity
Det finnes haugevis av gratis nettverksverktøy der ute (facebook, youtube, flickr osv) som folk allerede bruker. I utlandet (og forhåpentligvis etterhvert også i Norge) finnes det mange gode online fundraising plattformer fritt tilgjengelig. Dette betyr at brukerne velger det de selv synes fungerer best – sannsynligvis noe de allerede bruker – og ikke nødvendigvis de verktøy vi selv tilbyr dem. Dette er den andre kamelen vi må svelge – de nye giverne brenner for saken vår (akkurat nå), men de er ikke avhengige av oss for å fremme den. Folk går ikke inn på våre egne nettsider for å støtte oss. Her får vi en følelse av å miste kontroll – det må vi bare akseptere.

Cause impact
Så kommer vi til den første av de to C’ene jeg mener er de viktigste for oss å ha øynene åpne for. I likhet med den nye, engasjerte forbrukeren er også den nye, engasjerte giveren svært informert. Før vi støtter en sak gjør vi undersøkelser om organisasjonen. Kan du ikke lett og umiddelbart vise at du er verdt pengene får du dem ikke heller. Kravet til formidling av din organisasjons betydning for saken du kjemper for har aldri vært større, og det kommer bare til å bli enda mer viktig i årene som kommer. Du må altså ikke bare vise at et problem eksisterer – du må virkelig vise at det er DU som er løsningen! Økt innsats på formidlingsfronten blir nødvendig, og ikke minst må vi organisasjoner forholde oss til det samme som bedriftene erfarer – du må holde din sti ren. Jeg liker å tro at de fleste veldedige organisasjoner alltid forsøker å være så redelige som mulig, men feil kan jo skje – da er det viktig å vite hvordan man skal håndtere det. Der et eventuelt negativt oppslag tidligere hadde en levetid lik nyhetssyklusen, har det nå evig liv på nett. Det blir derfor desto viktigere å vise frem det gode man gjør, slik at et eventuelt feiltrinn ikke overskygger og vanskeliggjør viktig arbeid.

Content
Så kommer vi til den siste, og etter min mening mest tid- og ressurskrevende, C’en –Content. Innholdsproduksjon. Samtidig som den er den mest ressurskrevende, er den
 kanskje også den enkleste og mest effektive for å tilrettelegge for dine gode venner fundraiserne. Dersom vi aksepterer at andre kan snakke på våre vegne, må vi tilrettelegge for at de har noe å si, og at de sier det vi ønsker. NRK Beta (NRKs sandkasse for teknologi og nye medier) har laget følgende doktrine: The only way to control your content is to be the best provider of it. Altså: vil du at tilhengerne dine skal si ting på din måte, må du fortelle dem hva de skal si. Vi må lage portabelt innhold; små bannere de kan bruke i egne kanaler, informasjonsfilmer de kan spre, bilder de kan bruke, historier de kan fortelle, “kjernesetninger” om vårt budskap og så videre. Det du driver med må kunne forklares i en setning – slik at andre kan ta det med seg. Andre vil ikke kopiere og bruke din 2 000 ord lange “om oss”-tekst. Det viktigste må være kort og lettfattelig.

Eksempel på banner for bloggere

Eksempel på banner for bloggere - dette tilfellet for Kreftforeningen

Jeg våger å påstå at vi bør ha med en femte C også: Communication. Det blir uhyre viktig å være tilgjengelig og kommunisere med både målgrupper og andre interessenter på en åpen og inkluderende måte. En forventning om rask og enkel minimum toveis kommunikasjon, muligheter for å stille spørsmål, komme med innspill og betraktninger er i ferd med å bli standard hos folk flest. Det må en innrette seg etter, om en ikke alt har gjort det.

Så vil jeg bare avslutte med å oppfordre profesjonelle fundraisere til å tenke over følgende spørsmål for sin organisasjon:

  • Hva gjør dine interessenter allerede? Hvor er de, hva snakker de om, hva gjør de for deg?
  • Hva vil DINE talerør helst ha fra deg – har du spurt dem? Vet du i det hele tatt hvem de er?
  • Hvordan kan du engasjere dine beste talerør – eller snudd på hodet: hvordan kan du best la dine gode talerør få engasjere seg selv på dine vegne?

Kan man besvare disse spørsmålene, er man klar for å ta vare på de suksessfulle amatørene!

Om Beate Sørum

Hi! I'm Beate. I'm a fundraising consultant, specialising in digital. I used to work for the Norwegian Cancer Society, until I started my own agency in 2014. I do a lot of public speaking and I love it! Oh, and I'm one of those rabid feminists. And I like it when it snows.
Dette innlegget ble publisert i Fundraising, Markedsføring, Sosiale medier og merket med , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Organisasjonenes rolle i digital fundraising (del 2)

  1. Tilbaketråkk: Digitale trender i fundraising | Beate tenker høyt

  2. Spennende innlegg!

    Sjekk her også for et spennende case på digital fundraising…

    http://markup.no/2011/01/31/en-digital-markedskampanje-som-ber%C3%B8rer-hjertet/

  3. Tilbaketråkk: “Everything on the Internet is accelerated direct marketing” | Norges Innsamlingsråd

Er du enig? Har du spørsmål? Jeg vil gjerne høre hva DU tenker!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s