Retningslinjer for sosiale medier er ikke nok

De siste to årene har det vært stort fokus på at alle bedrifter og organisasjoner må ha retningslinjer for bruk av sosiale medier for å unngå blundere. Det mener jeg er en sannhet med modifikasjoner. Det er jo ikke retningslinjer som hindrer deg i å gå på nyhetene og slarve løs om alt og ingenting. Det er heller ikke retningslinjer som hindrer resepsjonsmedarbeideren i å skrive leserinnlegg til avisen om firmaets meninger.

Det er vår felles innarbeidede forståelse for hva konsekvensene av ovennevnte handlinger kan bli, som er årsak til at slikt ikke skjer. Vi vet at det kunne føre til misforståelser, feilkommunikasjon, forvirring om hvem som egentlig representerer firmaet, og selvsagt konsekvenser for den enkelte ansatte. Kort sagt – det er sunn fornuft. Vi trenger ingen retningslinjer for å fortelle oss det. Jeg mener derfor retningslinjer i seg selv er relativt verdiløse, dersom de ikke følges av satsning på kunnskapsbygging også. For let’s face it – de fleste «katastrofer» i sosiale medier har jo oppstått nettopp fordi folk ikke har tenkt seg om og vurdert konsekvensene av sin handling.

Vi mangler en felles forståelse

Når det er behov for retningslinjer i sosiale medier mener jeg det først og fremst skyldes at 1) en felles innarbeidet forståelse har ikke hatt tid til å dannes enda, og 2) «folk flest» har, i motsetning til tidligere, plutselig enorm tilgang på flater å uttale seg enkelt i. Det er ikke egentlig regler som trengs – det er kunnskapsbygging og forståelse. Derfor mener jeg at et sett retningslinjer, ofte utarbeidet av en kommunikasjonsavdeling, og overlevert de ansatte uten ytterligere tiltak, er ganske verdiløst. Regler er vanskelige å forholde seg til hvis man ikke forstår hvorfor de er til.

For de av oss som er vel bevandret i sosiale medier vil jeg anta at innholdet i slike retningslinjer er ren fornuft. For meg er det helt naturlig å identifisere meg som ansatt i Kreftforeningen dersom jeg diskuterer foreningens anliggende, og gjerne også avsjekke det med sjefen først. Det er fordi jeg har «vært med» lenge nok til å ha sett konsekvensene av å ikke gjøre det, og fordi jeg forstår hvorfor det er viktig. Det er ikke like naturlig for andre, som ikke er like aktive i sosiale medier. Jeg ser derfor på retningslinjene mer som en beskrivelse av de forståelser vi ønsker at skal bli felles i organisasjonen.

Knowledge is king

Kunnskapsbygging er viktig. | Bilde fra flickr.com/florens under cc-lisens

Kunnskapsbyggende tiltak er essensielt

For å lykkes med å få slike felles forståelser ser jeg det som essensielt at kunnskapsbyggende tiltak følger med lanseringen av retningslinjene. En god måte å gjøre det på kan være å konstruere noen diskusjonscase som er relevante for bedriften / organisasjonen, og som illustrerer retningslinjene dine. Casene bør være reelle problemstillinger ansatte kan komme til å stå ovenfor, og trenger slett ikke ha et fasitsvar. Jeg finner at når folk får diskutere slike fiktive case fritt, så lander de fleste på den ønskede vurderingen av situasjonen. Da har man oppnådd en forståelse av viktigheten av å være bevisst sine handlinger i sosiale medier, og de ansatte er i stand til å gjøre gode, selvstendige vurderinger utover det som er spesifisert i retningslinjene.

Vi trenger bare å trene på å tenke før vi snakker på nett. Jeg er for eksempel ganske sikker på at de mange ansatte som er blitt fersket i å skryte opp egne produkter anonymt i diskusjonsfora og blogger, ikke ville gjort det dersom de hadde vurdert potensielle konsekvenser først. Det handler tross alt stort sett om sunn fornuft.

Om Beate Sørum

Hi! I'm Beate. I'm a fundraising consultant, specialising in digital. I used to work for the Norwegian Cancer Society, until I started my own agency in 2014. I do a lot of public speaking and I love it! Oh, and I'm one of those rabid feminists. And I like it when it snows.
Dette innlegget ble publisert i Sosiale medier og merket med , . Bokmerk permalenken.

7 svar til Retningslinjer for sosiale medier er ikke nok

  1. Bra innlegg! Jeg er helt enig i at sunn fornuft er et av de viktigste tiltakene for å ikke gjøre noe dumt på sosiale medier. Men når vi tar i bruk nye medier er vi ofte innmari dårlige til å vurdere risikoen ved hva vi gjør og sier, rett og slett fordi vi vet for lite om mediene og hvordan de kan utnyttes. I Nasjonal sikkerhetsmyndighet satte vi fokus på retningslinjer og økt oppmerksomhet rundt sikkerheten i 2007 da vi så at det ble lagt ut mye informasjon på steder som Facebook som var sensitiv. Jeg blogget generelt om det her før om dagen på http://blogg.nsm.stat.no/archives/98.

    • Beate Sørum sier:

      Takk for det! Jeg er også enig i at retningslinjer må utarbeides – noen må jo ta stilling til hvordan vi ønsker at folk skal opptre i sosiale medier. Men jeg tror det å ha utarbeidet et sett med retningslinjer kan bli en falsk trygghet for ledelsen, dersom man ikke samtidig passer på å gjøre de ansatte bevisste på _hvorfor_ det kan være problematisk å for eksempel poste sensitiv informasjon. Forøvrig synes jeg rådene i bloggposten din var særs fornuftige:)

  2. Annette Kallevig sier:

    Det høres ut som det ikke burde være retningslinjer for sosiale medeier du har et problem med, men måten de ofte er utarbeidet og lansert.
    Gode retningslinjer er ikke et begrensende eller skremmende sett regler som blir tredd nedover hode på ansatte, men et dokument som gir inspirasjon og trygghet til å opptre i sosiale medier både som enkeltperson og som ansatt der dette er relevant. De gode retningslinjen er sannsynligvis både utviklet og lansert på en måte som gir både ansatte og ledelse et godt forhold til dem.
    Du trenger ikke lenger være ekspert på sosiale medier for å ha vært der lenge, for «alle» er på Facebook. Men forskjellen i å være der privat og i forretningsøyemed er svært forskjellig. Dette kan forvirre mange. Mens det er ok å skrive på Facebook at du er på middag hos mor er det kanskje ikke ok å skrive hvor du var i innsalgsmøte for arbeidsgiver. Fra et personlig ståsted kan det se ganske likt ut i farta, men når man tenker seg om og diskuterer ser de fleste det forretningskritiske problemet med den siste. Men kommunikasjonen i sosiale medier går fort og spontant, og ofte kommer ikke diskusjonen før etter at skaden har skjedd, og konkurrenten har kapret kunden på tips fra en ulykkelig medarbeider. Det som enkelt kunne vært ungått på en hyggelig måte er blitt til oppvask og kanskje gjort ansatte redde for å delta. Du ville blitt overrasket over hvor mange aha-nikk jeg får når jeg holder workshop om sosiale medier der jeg nevner innsalgseksempelet som en forklaring på hva poenget med gode retningslinjer er.

  3. Beate Sørum sier:

    Hei Anette:) Du har helt rett, jeg har ingenting i mot retningslinjer i seg selv – tvert i mot mener jeg det er veldig viktig. Mitt poeng er akkurat de du punktene du peker på; bruke eksempler og case som gjør at folk nettopp tenker seg om og får den aha-opplevelsen du beskriver. Jeg mener at retningslinjer (regler) ALENE, som et dokument uten å gi noen tankevekkere, ikke er veldig nyttig – det må følges av en kunnskapsbygging som gjør at folk ser forskjellen på de to eksemplene du nevner. Du oppsummerer i grunn hele poenget mitt bedre enn jeg gjorde selv:)

  4. Cecilie Hogstad sier:

    Takk for bra innlegg! Veldig aktuell problemstilling. I vårt arbeid med å utforme «retningslinjer» for sosiale medier forsøker vi å finne et annet ord/begrep (tips og råd etc.). Synes imidlertid det er vanskelig å finne et/flere begrep som er like dekkende som retningslinjer – og deler ditt innspill, Anette om at retningslinjer ikke nødvendigvis må oppfattes som et strengt sett med regler og rutiner som tres nedover hodet på folk.
    Liker innspillet om å utvikle case/diskusjonscase i forkant av lansering av «retningslinjene». Tar gjerne i mot gode tips til aktuelle case som dere kjenner til og som har vært prøvd ut i ulike virksomheter.

  5. Beate Sørum sier:

    Takk for det Cecilie:)
    Jeg tror det er viktig å lage case som er relevante for den enkelte bedrift. En variant av eksempelet Anette bruker fungerer utmerket i en salgsbedrift, gjerne tilpasset for å være helt aktuelt for den enkelte. Vi i Kreftforeningen har noen lignende samt noen helt andre case, som er relevante for oss. Det gjelder å finne ut «hva tror vi folk kan finne på å gjøre» – lage eksempler av det, og deretter la folk diskutere dem sammen.

    Jeg har forøvrig også forsøkt lenge å finne et annet ord en retningslinjer – det høres ut som regler:) Landet likevel på retningslinjer til slutt uansett – det ER jo tross alt det det er:)

    • Cecilie Hogstad sier:

      Det er jo tross alt det!🙂 Det enkleste er ofte det best, kjært barn har mange navn… osv, osv.

Er du enig? Har du spørsmål? Jeg vil gjerne høre hva DU tenker!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s