Blogget om negativ kundeopplevelse – ble anmeldt for trakassering.

Dette høres kanskje ut som en overskrift hentet fra Junaiten, men dette er faktisk en historie her hjemmefra. Min gode venn Morten har i øyeblikket status som mistenkt for trakassering av person på internett. Dette på bakgrunn av blogginnlegg om en helt konkret kundeopplevelse hos et helt konkret firma. Dette reiser en del svært interessante prinsippielle spørsmål om grensene for ytringsfriheten – og om en bransje med enorme omdømmeproblemer som virkelig ikke gjør saken bedre for seg selv.

Bruktbilselger?

Bruktbilselger?

I januar i år kjøpte Morten en bruktbil han hadde sett på finn.no, etter å ha snakket med selger et par ganger. Etter kort tid begynte bilen å fuske, og mye viste seg å ikke være som det skulle – eller som det var sagt i fra selger. Et halvt år gav mange løfter (brutte sådan), en endeløs rekke feil og en manglende evne fra selger til å rette opp i disse. Litt research viste etterhvert at disse selgerne er beryktet for å drive med utstrakt bilsvindel. Samtaler med biltilsyn, forbrukerråd og folk kjent i bruktbilbransjen kunne fortelle at dette var disse selgerne beryktet for. Morten solgt bilen med tap sommeren 2011 bare for å bli kvitt den, i stedet for å vente på reparasjoner som aldri fant sted. I sin frustrasjon skrev han blogginnlegget «Kjøpe bruktbil? Da må du styre unna far og sønn Sirirud på Dokka» for å advare andre mot samme skjebne.

I innlegget forteller Morten sin historie, og navngir også eierne i firmaet / selgerne av bilen. Dette er offentlig tilgjengelig informasjon, gjennom bl.a. Brønnøysundsregistrene. Eier av firmaet satte (naturlig nok) ikke spesielt pris på å bli omtalt på denne måten, og har dermed valgt å gå til anmeldelse for trakassering. Og her kommer det to interessante temaer opp:

1. Fighting fire with fire?
Det å velge å møte en dårlig kundeopplevelse med en anmeldelse er kanskje verst tenkelige PR-strategi. Og: det er ikke bare de omtalte som kritiserer Morten for å ha lagt ut dette innlegget – også andre representanter for bruktbilbransjen henger seg på og mener det er for mye å forvente at en skal finne en ærlig bruktbilselger (fritt sitert fra kommentarfeltet), og rettferdiggjør det gjennom at «alle som driver med bil vil prøve å tjene på det».

Når det også viser seg at dette slett ikke er en engangsforeteelse – men at de er «den familien i Norge som er mest kjent for å slakte biler» og «er berømte helt ned til Bergen» (igjen i følge kommentarfelt og lenker oppgitt i kommentarfelt) må jeg si jeg synes det er merkelig å skape enda mer oppmerksomhet om egen person gjennom å gå til det drastiske skritt å anmelde noen for en veldokumentert bloggpost. Det skal også nevnes at Morten har mottatt både trusler og advarsler mot å rote seg bort i en såpass pill råtten bransje, og beskjed om å passe seg så han ikke blir «tatt». Det er ganske skremmende at en i utgangspunktet legitim bransje har såpass skitne understrømminger – og jammen ikke rart de har omdømmeproblemer.

Nuvel. Over til neste, mer presserende tema:

2. Er å blogge en historie trakassering – og kan man bli dømt for det? Hva med ytringsfriheten?
I rettsstaten Norge har selvsagt hvem som helst rett til å anmelde hvem som helst andre. I rettsstaten Norge har også hvem som helst i utgangspunktet rett til å si hva som helst, uten å bli straffet for det. Dette er hva vi kjenner som ytringsfrihet, og som reguleres gjennom Grunnlovens §100. Ytringsfriheten har likevel noen viktige begrensninger, som at man ikke kan krenke en annens ære, bedrive trakassering, eller f.eks rasistiske uttalelser. Disse begrensingene er viktige; man skal ikke fritt kunne skade andre og hevde seg straffefri med hjemmel i ytringsfriheten. Det som overrasker meg stort i denne saken, er at etter å ha lest blogginnlegget, kjent til anmelders bakgrunn (som langt på vei sannsynliggjør hendelsesforløpet i bloggen), så vurderer både etterforsker og politijurist det dithen at det er verdt å bruke tid på denne saken, og å kalle inn  til avhør. Og dermed at det er mulig anmelders vern i denne saken skal stå sterkere enn kundens ytringsfrihet om egne opplevelser.

Paragraftegn

Nå har jeg forsvinnende liten tro på at denne saken vil ende opp med en dom – men likevel er saken prinsippielt veldig viktig. Bloggere skal ikke kunne skrive hva som helst under dekke av ytringsfriheten – men jaggu skal de få lov til å fortelle om negative kundeopplevelser og advare andre så lenge man er sannferdig. Hvis ikke må vi alle flytte til et land med sterkere ytringsfrihet.

Om Beate Sørum

Hi! I'm Beate. I'm a fundraising consultant, specialising in digital. I used to work for the Norwegian Cancer Society, until I started my own agency in 2014. I do a lot of public speaking and I love it! Oh, and I'm one of those rabid feminists. And I like it when it snows.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Er du enig? Har du spørsmål? Jeg vil gjerne høre hva DU tenker!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s