Julegodteriet og pepperkakene tok slutt på kontoret i dag. Jeg sutret som seg hør og bør på twitter.
Kollega Monica følte min smerte. Først prøvde hun å lure i meg gulerøtter, før hun tok meg på alvor og tilbød meg muligheten til å få en pakke drops fra Komplett.
https://twitter.com/solheimslind/status/291549342798594048Ti sekunder etterpå hadde jeg åpnet skjema, skrevet inn fullt navn og adresse, og trykket send.
Jeg gav akkurat bort personopplysningene mine for sjansen til å vinne en pakke drops
Veeeeentnålitt! Gav jeg akkurat bort masse personopplysninger mot sjansen til å vinne en pakke drops? Jeg var ikke en gang garantert en pakke drops med firmalogo på? Jeg gav akkurat bort mine personopplysninger til et stort firma, uten å ane en fjert om hvordan de har tenkt å bruke disse opplysningene, eller hvorfor de spør.
Nå antar jeg jo at dette er helt harmløst i akkurat dette tilfellet, og at Komplett.no bare ønsker å være trivelig på nyåret og gi bort drops. Men jeg ble oppriktig bekymret over hvor lett og rundhåndet jeg gav bort opplysninger jeg tross alt vokste opp med at man ikke skal fortelle til fremmede. Identitetstyver i dag har altås en lett jobb. Lag et google-skjema, lov bort drops, se personopplysningene renne inn. Jeg trøster meg selv med at jeg i hvertfall sjekket url’en med et kjapt blikk og så at den var tilsynelatende seriøs. Mager trøst.
Jeg er en veldig åpen person på internett. Jeg har en stort sett åpen facebookprofil, en twitter-profil i fullt navn, en åpen Instagram-profil, en blogg med mange opplysninger om meg i, og mitt fulle navn, adresse og telefonnummer ligger åpent på gule sider blant annet. Åpenheten er valgt, og jeg innbiller meg at jeg er svært bevisst på hva jeg legger ut offentlig og ikke. Jeg er jo klar over at stort sett all informasjon om meg finnes søkbart på internett. Men det må folk i det minste mer eller mindre aktivt lete opp, bestemme seg for meg som offer, det føles liksom ikke så ille. Denne åpenheten har likevel tilsynelatende den effekten at den senker verdien jeg synes mine personopplysninger har. Jeg deler dem jo ut for en slikk eventuelt ingenting! Gudbedre.
Jeg ler av folk som går på nigeria-svindel. Selv gir jeg bort personopplysningene mine for kanskje litt logo-godteri.
Tankevekker.
Update:
Jeg vant ikke drops. Men fordi Komplett.no er no’n skikkelig ræsere i sosiale medier har de plukket opp denne bloggposten, og så fikk jeg drops likevel. Hurra 😀 Personlig kundepleie, asså. I like.
Beate tenker høyt 
Nå måtte jeg humre litt for meg selv her, du skriver godt 😉
Tusen takk 🙂
Godt poeng. Nå var vel dropsinnsamlingen ikke så mye mer enn man finner på Gule sider, men de kunne spurt om mer – og du hadde vel lagt det inn…
Ja, det var det som var tankevekkeren, gitt. Hadde godt av det, tenker meg nok om _litt_ mer neste gang noen ber meg om personopplysninger 🙂
Søker man på Gule Sider, kommer det opp mer informasjon enn det du oppgav: http://goo.gl/0e9J2 🙂
PS1: Men nå vet i det minste Komplett at du er av den typen som lett lar seg friste av muligheten for noen søtsaker.
PS2: At resten av verden nå også vet det samme, er kanskje litt mer farlig? 😉
Haha, ja. Jeg har selv lagt den ut der, da 😉
Hvis folk på bakgrunn av dette velger å gi meg mere godteri, så er det jo i og for seg positivt. Hvis de med godteri lokker meg til å gjøre dumme ting, derimot..
Jeg kunne forstått deg om det var sjokolade, … men drops!? Desember er jo høysesongen for denne praksisen i form av julekalendere. Ingen tenker vel over den skjule prisen for å delta der eller.
Jeg skammer meg Aeyoun, jeg skammer meg.
Morsomt skrevet – og ja en tankevekker i aller høyeste grad – takk! – og ps: jeg hadde også forstått det om det var sjokolade … 🙂
Du er god og skrive, God Jul der.